Datasentre i Norge
Norge markedsføres som en datasenternasjon. Vi vil at innbyggere og kommuner skal vite hvem som bygger, hvor, med hvor mye kraft og areal, og hva lokalsamfunnet får igjen.
Hvorfor det betyr noe
Siden 2025 må datasenteroperatører registrere seg hos Nkom, og 38 aktører hadde gjort det da fristen gikk ut 1. juli 2025.1 Oversikten er for myndighetene. For innbyggerne finnes det ingen samlet, offentlig oversikt med kilder.
Staten bidrar også med penger: datasentre står på lån- og tilskuddslistene til Eksfin og Innovasjon Norge, til sammen nesten tre milliarder kroner ifølge Altinget.2 Samtidig peker regjeringens egen veileder til kommunene på «utydeleg eller skjult eigarskap» som et rødt flagg.3
Hva vi mener
Vi støtter datasentre med norsk eierskap som setter fellesskapets interesser først. Vi er imot at kapitalsterke investorer kan kjøpe seg fordeler i kommuner på bekostning av andre. Begge deler krever det samme: åpenhet om hvem som eier, hva som er avtalt, og hva som faktisk blir levert.
Hva vi følger med på
- Hvem som eier og driver hvert datasenter, og hvem som er kunder
- Kraft og areal: hva som er søkt om, tildelt og brukt
- Avtaler med kommunen, og løfter om arbeidsplasser og lokal verdiskaping
- Hva som er lovet, og hva som er dokumentert
Datasenterregisteret
Alle datasentre i Norge vi kjenner til, med kilde og sitat for hver opplysning.
Artikler om saken
Kilder
- Altinget, «Nå er oversikten klar. Disse driver datasentre i Norge», 2. juli 2025. altinget.no
- Altinget, «Flere norske datasentre har fått statlige lån. Ett av dem fikk over 700 millioner», 1. juni 2026. altinget.no
- Regjeringen, «Rettleiar for kommunane: Etablering av datasenter», s. 8. regjeringen.no