Hopp til innholdet
Norsk Datasuverenitet Bli med
Datasentre i Norge

Hvem bygger datasentrene i Norge?

Norge markedsføres som en datasenternasjon, og staten bidrar med milliarder. Men den som vil vite hvem som står bak et prosjekt i sin egen kommune, må ofte lete lenge. Vi har begynt å samle det som finnes, med kilder.

Illustrasjon: fjordlandskap om natten med datasentre på åsene, forbundet med en rød tråd. En steinvarde står i forgrunnen.
Illustrasjon, laget med KI for Norsk Datasuverenitet.

Fra 2025 må den som driver et datasenter i Norge, registrere seg hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).1 Da fristen for eksisterende operatører gikk ut 1. juli 2025, hadde 38 aktører registrert seg.2

Registreringen gir myndighetene en oversikt. Den gir ikke innbyggerne det. Hvem som eier bygget, hvem som er kunde, hvor mye strøm som er lovet bort, og hva kommunen har fått igjen, må fortsatt hentes fra reguleringsplaner, pressemeldinger, avisartikler og kataloger.

Pengene

Staten er ikke bare tilsynsmyndighet. Datasentre står på lån- og tilskuddslistene til både Eksfin og Innovasjon Norge, til sammen nesten tre milliarder kroner, ifølge Altinget.3

De største prosjektene havner ofte i små kommuner. I Narvik skal Microsoft inn i et giga-datasenter sammen med Aker og Nscale. Da Aker lanserte et tidligere prosjekt på samme tomt, lovet selskapet at norske virksomheter skulle få kapasitet i senteret. Det er ikke kjent om slike løfter er gitt i den nye avtalen.4

Kommunen i midten

Det er kommunen som regulerer arealet, og dermed kommunen som sier ja eller nei. Ordføreren i Narvik har sagt det rett ut:

«Det er ikke lett for en kommune når storkapitalen banker på.»

Rune Edvardsen (Ap), ordfører i Narvik, gjengitt i Altinget4

Regjeringens egen veileder til kommunene lister opp fire «raude flagg» kommunen bør se etter. Det første er utydelig eller skjult eierskap: at det er vanskelig å finne god informasjon om den som vil bygge.5 Veilederen forteller også om kommuner som har solgt tomt til et datasenter med mange arbeidsplasser, og som endte med ren kryptoutvinning med svært få.5

Illustrasjon: tre datasentre foran snødekte fjell, speilet i et vann.
Illustrasjon, laget med KI for Norsk Datasuverenitet.

Det vi vet, og det vi ikke vet

Vi har bygget et åpent register over datasentre i Norge. Hver opplysning har en kilde, et ordrett sitat og en status for om en person har sjekket den mot kilden. Det meste er ennå ikke sjekket, og det står det.

Steder i registeret, ett punkt per sted

Henter tall fra registeret …

    Vis som tabell
    StedKommuneStatus i registeret

    Kilde: Datasenterregisteret, åpen eksport (GeoJSON), hentet nå.

    Hva vi gjør nå

    Bidragsytere i fellesskapet vårt går gjennom kildene én for én. Når en opplysning er sjekket, står det på kartet med dato. Finner vi at kildene er uenige, viser vi det i stedet for å velge en av dem.

    Vet du noe om et datasenter i din kommune?

    Se om det er i registeret, og si fra hvis noe mangler eller er feil.

    Åpne registeret Bli med i arbeidet

    Kilder

    1. Regjeringen, «Endringer i lover og forskrifter fra 1. juli 2025 fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet» (forskrift om datasenter § 1-3). regjeringen.no
    2. Altinget, «Nå er oversikten klar. Disse driver datasentre i Norge», 2. juli 2025, som viser til Nkoms pressemelding. altinget.no
    3. Altinget, «Flere norske datasentre har fått statlige lån. Ett av dem fikk over 700 millioner», 1. juni 2026. altinget.no
    4. Altinget, «Microsoft skal flytte inn i giga-datasenter i Narvik», 19. september 2025. altinget.no
    5. Regjeringen, «Rettleiar for kommunane: Etablering av datasenter», s. 8–9. regjeringen.no