Hopp til innholdet
Norsk Datasuverenitet Bli med
Kjernesak

Offentlig sektor i utenlandsk sky

Kommuner og etater lagrer innbyggernes data hos leverandører som er underlagt andre lands lover. Vi vil vise hvem som drifter hva, og hvilke lover som gjelder.

Hvorfor det betyr noe

Nasjonal sikkerhetsmyndighet skriver i Risiko 2026 at markedet for skytjenester «i høy grad» er dominert av utenlandske aktører, særlig amerikanske selskaper som Amazon, Google og Microsoft.1

«Norske virksomheter som benytter utenlandske skytjenester gir fra seg en del av kontrollen over digital infrastruktur, systemer og data som lagres og behandles i skyen.»

Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Risiko 2026, gjengitt i Altinget1

Det handler også om jus. Etter amerikansk lov (CLOUD Act) skal amerikanske leverandører utlevere data de har kontroll over, uansett om dataene ligger i eller utenfor USA.2 I 2020 kjente EU-domstolen ugyldig avtalen som skulle sikre overføring av personopplysninger til USA (Privacy Shield), i den såkalte Schrems II-dommen.3 I 2023 vedtok EU-kommisjonen et nytt rammeverk for slike overføringer.4

I Stortinget foreslo SV i 2026 blant annet en offentlig eid nasjonal skytjeneste og en exit-strategi for store internasjonale plattformer i statsforvaltningen.5 Flertallet sa nei.6

Hva vi mener

Skytjenester er ofte gode løsninger. Spørsmålet er hvem som har kontroll, og om kommunen har en plan hvis forutsetningene endrer seg. Det bør være lett for innbyggerne å finne svaret.

Hva vi følger med på

  • Hvilke leverandører kommuner og etater bruker til e-post, dokumenter og innbyggerdata
  • Hvilke lands lover leverandørene er underlagt
  • Om virksomhetene har en exit-plan

Artikler om saken

  • Hvor ligger kommunens e-post? Under arbeid

Kilder

  1. Altinget, «NSM advarer om skytjenester fra selskaper som Amazon, Google og Microsoft», 6. februar 2026, om NSMs Risiko 2026. altinget.no
  2. 18 U.S. Code § 2713, innført med CLOUD Act 23. mars 2018. law.cornell.edu
  3. EU-domstolen, pressemelding 91/20, sak C-311/18 (Schrems II), 16. juli 2020. curia.europa.eu
  4. EU-kommisjonen, «Data Protection: European Commission adopts new adequacy decision for safe and trusted EU-US data flows», IP/23/3721. ec.europa.eu
  5. Dokument 8:119 S (2025–2026), Representantforslag om digital suverenitet i en urolig tid. stortinget.no
  6. kode24, «Stortinget sabler ned digital suverenitet-forslag», 7. mai 2026. kode24.no