Dag én uten skyen

Fra torsdag kveld 12. november 2026 var Microsoft-tjenestene Outlook, Teams, Copilot og SharePoint ustabile, opplyste Stortingets IT-avdeling¹. Fredag formiddag manglet alle representantene tilgang til e-post, bekreftet Stortingets administrasjon overfor TV 2². Bjørnar Moxnes (R) bekreftet overfor Aftenposten at e-posten hans fungerte igjen fredag ettermiddag³.

Stortinget var ikke alene. Hendelsen reiser to spørsmål: hva regelverket ber virksomhetene ha klart, og hva som er kjent om det de faktisk hadde.

Hvem som mistet hva

Ifølge Microsoft kunne brukere av Exchange Online miste tilgangen til postkassen, og e-post kunne bli forsinket⁴. De fleste kjernefunksjonene i Teams var ifølge selskapet ikke berørt⁴.

Digdir åpnet sin hendelseslogg 13. november kl. 09.43 CET med status Investigating og markerte hendelsen som løst kl. 15.27 CET⁵. Outlook og saksbehandlingsverktøyet CRM var rammet fredag morgen, opplyste direktoratet, og Microsoft-problemene påvirket også utsendingen av varsler fra Altinn⁵. Microsoft opplyste på sin side kl. 20.02 UTC samme dag at selskapet fortsatt ikke hadde noe estimat for full gjenoppretting⁴.

Av departementene som Departementenes digitaliseringsorganisasjon (DIO) leverer støtte til, var de aller fleste berørt, opplyste organisasjonen¹. DIO nevnte ett unntak: «Justisdepartementet har ikke sine tjenester i skyen, så de er ikke berørt»¹.

Meldingene fra resten av det offentlige varierte. Politiet opplevde ustabilitet med Teams og Microsoft Copilot, men feilen påvirket verken sentrale systemer eller operativ evne, opplyste Politidirektoratet⁶. Oslo universitetssykehus var ifølge NRK rammet bare i administrative funksjoner⁶. I Forsvaret hadde noen problemer med den ugraderte Outlook-plattformen, opplyste Forsvaret⁶. Bergen kommune meldte at e-post til og fra kommunen ikke fungerte normalt, Ringerike at innbyggerne ville få problemer med å sende e-post dit, Sarpsborg at kommunen fredag hadde hatt problemer med e-post og Teams⁷.

Det regelverket ber om

Sikkerhetsloven gjelder for Stortinget og Stortingets organer «så langt Stortinget bestemmer det»⁸. Virksomhetene loven omfatter, skal kartlegge hvilke andre virksomheter de er avhengige av⁸, og de skal regelmessig øve for å vurdere effekten av iverksatte sikkerhetstiltak⁸. For skjermingsverdige informasjonssystemer krever loven at informasjonen er tilgjengelig ved tjenstlig behov⁸.

Digitaliseringsrundskrivet krever at omfang og innretning på internkontrollen for informasjonssikkerhet er tilpasset risikoen⁹. Rundskrivets krav om beredskapsplan gjelder eventuell nedetid knyttet til en nasjonal felleskomponent⁹.

NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet er anbefalinger. Virksomheter rådes til å etablere et planverk for hendelseshåndtering som ivaretar virksomhetskontinuitet ved beredskap og krise¹⁰. «Lag en plan for alternative kommunikasjonskanaler», lyder et annet tiltak¹⁰. Planene bør testes og øves jevnlig¹⁰.

Så langt kravene og rådene. Vi har ikke funnet offentlig dokumentasjon av hvilken reserveløsning Stortinget og departementene hadde under utfallet, eller om den ble brukt. Det som foreligger, er DIOs opplysning om at Justisdepartementet ikke var berørt fordi tjenestene deres ikke lå i skyen¹.

Konsentrasjonsrisiko, med datoer

Konsentrasjonsrisiko oppstår, skriver NSM i rapporten Risiko 2026, når mange virksomheter er avhengige av én leverandør, eller av leverandører fra samme land¹¹. Rådet er at virksomheter ikke bør gjøre seg avhengige av én leverandør eller ett land for å opprettholde sentrale funksjoner¹¹.

Norske virksomheter som bruker utenlandske skytjenester, gir ifølge NSM fra seg en del av kontrollen over infrastruktur, systemer og data¹¹. Tekniske problemer hos en stor leverandør kan, skriver myndigheten, få betydelige konsekvenser for virksomheter som leverer tjenester samfunnet er avhengig av¹¹, og i ytterste konsekvens kan geopolitiske konflikter gjøre utenlandske tjenester umulige å bruke¹¹. NSM anbefaler å planlegge for at skyleverandøren kan byttes ut effektivt¹¹, og å vurdere om tjenester bør spres på flere leverandører¹¹.

Advarselen er generell. Hendelsene som har rammet norske virksomheter, har datoer.

Den 19. juli 2024 måtte alle Apotek 1s 460 filialer i Norge stenge som følge av CrowdStrike-hendelsen, opplyste kjedens kommunikasjonssjef¹². Den 20. februar 2025 ga strømproblemer hos Microsoft Azure tilkoblingsproblemer mot deler av Digdirs løsninger, Altinn medregnet¹³. Feide-innlogging var utilgjengelig fra kl. 10.00 til 10.25 den 20. oktober 2025 på grunn av en feil hos AWS i Nord-Amerika, selv om tjenesten ifølge Feide kjørte i Europa¹⁴. Driftsproblemene i Altinn 3 den 29. oktober 2025 knyttet Digdir til «store tekniske problemer i Azure»¹⁵. Og 18. november 2025 var NSMs egne offentlige nettsider nede; etaten bekreftet overfor Aftenposten at Cloudflare-problemene var årsaken¹⁶.

Det politikerne sa

Bjørnar Moxnes (R) ba overfor Aftenposten om en stor norsk, nordisk og europeisk satsing på egne skyløsninger³. Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) kalte det overfor samme avis «dypt problematisk» at offentlig forvaltning er så avhengig av én aktør³. Peter Frølich (H) sa til Aftenposten at et norsk, parallelt internett er «drømmetenkning»³; det viktigste er etter hans syn «gripbare alternativer i langvarige kriser»³. Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sa til avisen at det ikke er «krise på dag én» at noen tjenester faller fra, men «en vekker» om hvor viktig egenberedskap er³.

Til TV 2 sa Hanne Stenvaag (R) at Norge er nødt til å sikre «digital suverenitet over det viktigste»². Erlend Wiborg (FrP) etterlyste i samme sak bedre beredskap når slike feil skjer².

Vi fant ingen offentlige reaksjoner fra SV, Sp, MDG eller KrF om selve hendelsen 12.–13. november 2026. MDG har som generell politikk at offentlige institusjoner gradvis skal redusere drift av tjenester på amerikanskeide skyplattformer¹⁷.

Utfallet 12.–13. november er et eksempel på det vi følger under kjernesaken beredskap: hva som skjer med offentlige tjenester når en skyleverandør svikter, og hvilke reserveløsninger som finnes.

---

Kilder

1. VG, «Microsoft-trøbbel verden over: – Ser lovende tegn til bedring», 13. november 2026. vg.no
2. TV 2, «Rammer Stortinget - alle representantene uten tilgang til epost», 13. november 2026. tv2.no
3. Aftenposten, «Microsoft-problemene: Alle stortingsrepresentantene var uten tilgang til e-post», 13. november 2026. aftenposten.no
4. Microsoft, «Users may be unable to connect to multiple Microsoft 365 services», 13. november 2026. status.cloud.microsoft
5. Digdir, «Microsoft sine problem rammar Digitaliseringsdirektoratet sine support-tenester», 13. november 2026. status.digdir.no
6. NRK, «Microsoft-trøbbel rammer tusenvis – departementer og politiet berørt», 13. november 2026. nrk.no
7. Bergen kommune, «Global driftsfeil hos Microsoft – ustabil e-post til og fra kommunen», 13. november 2026. bergen.kommune.no · Ringerike kommune, «Microsoft-trøbbel rammer også Ringerike kommune», 13. november 2026. ringerike.kommune.no · Sarpsborg kommune, «Microsoft-problemer for kommunen», 13. november 2026. sarpsborg.com
8. Lovdata, «Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven)». lovdata.no
9. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, «Digitaliseringsrundskrivet». regjeringen.no
10. NSM, «NSMs Grunnprinsipper for IKT-sikkerhet versjon 2.1», 4. juni 2024. nsm.no
11. NSM, «Risiko 2026: Dagens valg – morgendagens risiko». nsm.no
12. Sykepleien / NTB, ««Historiens største IT-kollaps» stengte norske apoteker i timesvis», 19. juli 2024. sykepleien.no
13. Digitaliseringsdirektoratet, «Strømproblemer i Microsoft Azure», 20. februar 2025. status.digdir.no
14. Feide, «Feide rammet av feil hos AWS», 22. oktober 2025. feide.no
15. Digitaliseringsdirektoratet, «Altinn 3 er tilbake i normal drift, noe ustabilitet på epost utsending», 29. oktober 2025. status.digdir.no
16. Aftenposten / NTB, «Trøbbel for IT-gigant: Nasjonal sikkerhetsmyndighet ble rammet», 18. november 2025. aftenposten.no
17. MDG, «MDG vil kutte tek-bånd til Trump og USA». mdg.no